A CLOCKWORK ORANGE - 13. AUG KL. 19.30

Arrangementsinformasjon
Default file 1501774191
A Clockwork Orange. Regi: Stanley Kubrick. Storbritannia 1971. Utleie: Nasjonalbiblioteket. Engelsk tale, norske undertekster. 35mm, 2 t 16 min.

I den porno-futuriske baren The Korova Milkbar treffer vi Alex og tre venner, hans druger. De lader opp til en natt i kjærlighetens klør, med litt god ultravold og «the good ol’ in and out». En ting Alex ikke kan utstå er skitne, gamle fylliker som uler på griseviser om fedrene sine, samtidig som de gurgler og raper. De møter en slik i en gangtunnell, og det utarter seg til det man kan kalle en uheldig scene for seere under 15 år. Herfra drar de videre fra den ene voldsorgien til den andre. Voldstoktene munner ut i et impulsivt besøk hos The Cat Lady. De tre drugene føler de har gjort nok for en dag, og trekker seg unna. Alex, derimot, danser dødsdans med kvinnen og dreper henne med en stor plastpikk.

På noe som minner om slavisk cockney gir Alex sitt subjektive syn på hendelsene. Språket blir kalt «nadsat», og ble skapt av Anthony Burgess, forfatteren av romanen bak filmen. Boka er preget av Burgess’ sans for det barokke og groteske, med et oppkomme av nye ord og ordspill. Filmen er, som boka, en krass skildring av vold og terror i et tenkt framtids-England. Et totalitært samfunn kjennetegnet av mangel på medmenneskelighet, toleranse og respekt for individets frie vilje.

Responsen hos kritikerne var svært blandet, da både tema og handling i A Clockwork Orange er kontroversielle. Flere aksepterte filmen som en kald, men effektiv satire. Andre hevdet at filmens tiltrekkingskraft lå i den stiliserte volden, noe Kubrick selv var dypt uenig i. Temaet i filmen er mer den frie viljen hos mennesket enn selve volden. Den setter søkelys på umenneskelige metoder, brukt av myndighetene for å stanse kriminell adferd, og spør hva vi er villige til å ofre for et liv i relativ sikkerhet. Vil tøyling av den frie vilje ødelegge et individs essensielle menneskelighet? Ender vi, slik tittelen antyder, som «mekaniske appelsiner», dersom muligheten til å velge mellom godt og ondt blir tatt fra oss?

Kunstkritikeren Robert Hughes hevder at Kubrick med denne filmen argumenterer mot romantikkens kunstsyn: kunst er godt for deg, kunst gir deg et moralsk løft. Kubrick pekte på kulturens manglende evne til å foredle samfunnet: «Hitler elsket god musikk, og mange av nazitroppene var kultiverte og sofistikerte menn, uten at det hjalp dem eller noen andre».

For info om, og kjøp av, Cinematekets filmkort, se her.